Den 7. januar står jeg alene på flyplassen i Tromsø med en svær ryggsekk, en trillebag og håndveska mi, klar til å fly Bødy-Rygge for så å bli kjørt tilbake til skolen min i Darbu. Siden hverdagen har begynt og både min mor og far er opptatte med å ha jobb var jeg overlatt til meg selv denne formiddagen, og jeg tok taxi hjemmefra til flyplassen. Det gikk greit hvis du ser bort i fra at taxisjåføren titt og stadig prøvde og småsnakke men svarte meg ikke tilbake når jeg høflig prøve å spørre om hva han mente med at "det er rart det snør ute selv om det er 7 minus". Så der sto jeg på flyplassen, samtidig som jeg prøvde å balansere sekken min ved siden av bagen skulle jeg trykke inn koden man får når man bestiller flybilletter over nett. jeg prøver 4gdcfb. Det går ikke. Jeg prøver på nytt. Ingenting. Tredje gang får jeg beskje om å hendvende meg til en av de som jobber for Norwegian. Så jeg stiller meg i kø, små stresset og på randen av å gi opp ser jeg Mickael. Det viser seg at søskenebarnet til Håkon, Mickael jobber på flyplassen for Norwegian, og han finner ut for meg at mitt fly gikk for en dag siden. Jeg kjenner panikken sprer seg i hele kroppen og samtidig som jeg blir helt kald er jeg veldig varm i hodet. Jeg var ett helt døgn for seint til flyet mitt. Et helt døgn! Det er ikke ofte jeg fylles med så mange forskjellige følelser på en gang. Skummelt var det.
"Heldigvis" var flyet som jeg trodde jeg skulle ta forsinket og ikke fullt, så Mickael fikser en flybillett til meg og ønsker meg en god tur. Jeg setter meg godt til rette med min kaffe fra Narvesen og må venter i to timer før jeg kan sette meg helt bakerst i flyet, i ett trangt sete.
Lykkerusen var stor da jeg endelig kom tilbake til skolen etter mellomlanding i Bodø før vi landet på Rygge, fergetur til Horten for å si hei til Tora, får så en halvanen times kjøretur til Darbu. Endelig tilbake!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar