Til dere der hjemme.
Siden jeg er en av de få på skolen som ikke har egen datamaskin med på skolen, har Pål vært så elskverdig å låne meg hans laptop siden han har en stasjonær datamaskin på rommet sitt. Snille Pålen. Men siden jeg har egen skrivemaskin nå kan jeg ikke bruke mangelen på internett som legal grunn til å være forsein til min egen deadline. Det er ikke før nå at jeg innser hvor hemmet jeg har vært på datafronten, og på en måte er jeg glad for det. For nå er jeg hekta. Min tidligere og mørke fortid som avhengig har på ny vokst seg stor og skummel inn i meg. Jeg har fått smaken av blod og kan ikke stoppe. Må ha min dose. Minst ett par timer om dagen ellers går det galt. Bare litt til...
Jeg snakker selvfølgelig om dataspillet The Sims2. Min frelse og eneste virekighetsflukt når lommeboken er tom, slik den er nå. Viten om at jeg styrer livet til simene mine og at deres liv er i mine hender (bokstavelig talt) er virkelig tilfrettstilende. Ett par timer om dagen kan jeg leke Gud. Nam nam sier joker. Jonas på film var min dealer som ga meg de magiske ordene, mitt «sesam sesam», til å dyrke mitt eget univers; «ja Ada, du kan godt låne simsspillene mine». Han var alle de tre hellige konger på en gang som ga meg flotte gaver i form av alle The Sims2 utvidelsespakkene og stæsjpakkene. Han hjalp meg til og med til å laste ned «crack» (for de som ikke vet hva «crack» er, er jeg ikke hundre prosent sikker selv men det gjør at man kan spille spill uten å trenge spillcd'en i maskinen når du spiller). Så nå har jeg alle The Sims2 på dataen. Oh frelse. Mitt eneste problem nå er å få tid til alt det andre morsome som foregår på skolen, og å bli bedre kjent med menneskene jeg skal bo sammen med i enda 7 måneder. Tiden forsvinner så fort når man har det gøy at det er vanskelig å vite når man skal slutte. For man vil jo ikke slutte. Selv når jeg egentlig skal skrive denne relativt korte spalten klarer jeg ikke slutte å tenke på mine egne lyster. Så bær over med meg, og håp at slikt tull går over.
Selv om alle vet at man aldri helt slutter.
Koz Ada <3
1 kommentar:
Det er så skummelt slikt. Man skulle så gjerne slutte å eksistere og bare forsvinne inn i spillet. Eller tvserien eller filmen som man er så utrolig hekta av. Akkurat nå greier jeg meg ganske fint. Fordi jeg ikke har tv og sims. Stå på vakre Ada! Kanskje den eneste løsninga er å kutte det helt av?
Legg inn en kommentar